Fortsatt god jul og godt nytt foto-år i 2009.

Jeg synes ikke det er så lenge siden sist det var årsskifte, men kalenderen er enda en gang ugjenkallelig moden for utskifting. Og i fotoklubben er enda ett aktivt år avsluttet. I skrivende stund venter vi spent på vårens nye program som vel vil foreligge ganske snart.
Vi vet jo likevel en god del av hva som vil være med på programmet; det er jo enkelte faste innslag, som Månedens bilde, noen digitale minutter og annen opplæring, billedvisninger fra medlemmer og andre, en og annen utflukt samt en avslutning før sommeren og neste jul. Men selv om rammene for en stor del er lagt, så er det innholdet som er nytt spennende. Og her er det vi selv som stort sett bidrar med substans og spenningsmomenter på torsdagskveldene. Og som har det både lærerikt og hyggelig.

Året 2008 synes jeg har vært et godt fotoklubbår. Styret har arbeidet godt og har vært aktivt tilstedeværende på møtene. Klubben har hatt et tilsig av nye medlemmer også i 2008, men desverre har også noen andre medlemmer sluttet med å besøke oss like ofte som før. Klubben har gjort enkelte nødvendige investeringer som vi har glede av på klubbkveldene, og har (som vanlig) gjennomført flere vellykkede utstillinger.

Av et variert klubbprogram i 2008 har det vært flere høydepunkter (synes jeg); utflukten til Hovedøya på vårparten kunne ikke ha vært belønnet med flottere vær, vi har vært på et hyggelig besøk hos PR-foto, vi har sett flotte bilder fra Kina tatt av Borgny og Hans Petter, og av besøkende hadde jeg stor sans for bildene til Per Miljeteig. Og resten var også veldig bra. Ikke minst synes jeg standarden på månedens bilder er svært høy.

Fotoklubbåret har således vært omtrent som vi har blitt vant til, og det er vel liten grunn til å anta at fotoklubben skal endre seg noe særlig i året som kommer. Men ellers rundt oss er kanskje omstendighetene mer usikre enn på lenge, med såkalt finanskrise og medieskapt dommedagsstemning som sikkert er gunstig for seer- og opplagstall. Jeg skal ikke forsøke å spå noe som helst om fremtiden, for det er som kjent vanskelig, men noen ukvalifiserte refleksjoner kan jeg likevel tillate meg når det gjelder den nære billed- og fotofremtid.
Det som har kunnet skape litt undring i tidligere år har jo vært den stadige tilstrømningen av nye kameramodeller med små endringer fra en generasjon til den neste, det noe ensidige fokuset på antall megapixler og ikke minst at det hele har blitt solgt til stadig lavere priser. Detaljhandelen har sikkert mye seg selv å takke for at det har vært en ganske omfattende omstrukturering i bransjen, hvor de fleste mindre forretninger har forsvunnet og det stort sett bare er noen få kjeder igjen i markedet. Kanskje er det oss kundene som har fått de forhandlere vi fortjener ved vårt ensidige fokus på pris og netthandel.
Jeg tror ikke vi på kort sikt vi se store endringer. De store fabrikantene vil måtte fortsette å produsere nye modeller, og de land som har basert mye av sin økonomi på lavkostproduksjon har neppe noe annet valg enn å forsette denne linjen. At vi vil se nye fusjoner og at enkelte produsenter fortsatt vil bukke under er ikke noe nytt. Mye vil nok avhenge av etterspørselen av fotoprodukter i store markeder som USA og Japan. Norge har vel (hittil) sluppet ganske lett unna finansuroen i forhold til andre land, med mindre man har hatt sitt virke i bygningsbransjen, som aksjespekulant eller som eplekjekk eiendomsmegler.
Det som det imidlertid kan være grunn til å frykte, tror jeg, kan være at det vil tas noen snarveier og kuttes noen hjørner for å spare kostnader når mye produkter skal utvikles og produseres. Vi ser det jo allerede; når det er tid for nye modeller - enten det er snakk om kameraer, biler eller dataprodukter (og Apple er definintivt intet positivt unntak her) - så blir lanseringsdato fastsatt lenge før produktene er gjennomtestet og feil er funnet og rettet. Vi konsumenter er sikkert gode testkaniner, men det er jo lite tilfredsstillende å betale dyrt (og det er jo som kjent alltid dyrt å kjøpe det nyeste og "beste") for et uferdig produkt.

Nikon og Canon dekker sammen langt over halvparten av det digitale speilrefleksmarkedet globalt. De lanserer vekselvis nye modeller som er "bedre" enn konkurrentens, og vi fotografer på amatørnivå vil vel så gjerne ha deres nyeste modeller. Selv har jeg valgt å bruke alt for mye penger på utstyr fra Canon, men det er, sett i ettertid, egentlig litt tilfeldig. Og et resultat at jeg ikke tar meg råd til å satse på et uferdig Leica-system. Frem til 2008 synes jeg at Canons kameramodeller lå foran de tilsvarende fra Nikon, og så har jeg blitt så voksen at jeg av gammel vane helst ville ha en fullformatbríkke, kanskje ikke med en gang, men i hvert fall ha optikk som ville takle dette en gang i fremtiden.
Nikons lansering av D3 og senere D700 endret alt dette. Med hittil uovertrufne støyegenskaper ved høye ISO-verdier og jevn kvalitet på produksjonen har mange profesjonelle fotografer skiftet system fra Canon til Nikon. Hvor lurt det er å skifte system på kort sikt og på bakgrunn av enkeltmodeller skal være usagt, og det var jo selvfølgelig ventet at Canon ville innhente og forbedre resultatene som Nikon hadde oppnådd i løpet av 2008. Jeg er ikke så sikker på at de har lykkes med det. Først mistet Canon en god del profesjonell tillit ved først å benekte feil ved autofokusen på sin dyreste proffmodell 1DsmkIII, feil som de kanskje heller ikke helt har klart å rette opp i ettertid om man skal tro på diverse bloggere. Så lanserte de kameraet alle visste ville komme og som så mange ventet på, nemlig 5DmkII, et kamera som ble lansert mer enn 3 år etter den modell det skal etterfølge og som fortsatt ikke er levert i så mange eksemplarer at det er mulig å kjøpe det her om lysten skulle bli påtrengende.
Nettet er som kjent en uuttømmelig kilde til all info, korrekt eller ikke. Når det gjelder Canon EOS 5DmkII har imidlertid mange besserwissere på nettet vært ganske enige om at kameraet ikke bare er langt fra perfekt, men også at det lider av både feil og konstruksjonsbegrensninger som skjemmer noe som ellers kunne ha fremstått som et nærmest "fullkomment" kamera. Ett eksempel finnes her.

Så det gjenstår å se hvordan kameraet oppfører seg når det en gang på nyåret blir fritt tilgjengelig. Selv er jeg også litt skrekkslagen ved tanken på at billedsensoren er åpen for støvangrep i flere sekunder og kanskje minutter av gangen ved videoopptak. Jeg holder inntil videre lommeboken halvåpen.

Dataåret 2008 synes jeg stort sett har vært som et langt gjesp. Få nye spennende løsninger eller modeller, litt kjappere prosessorer her og der og ny finish på noen modeller, men stort sett det samme som tidligere.
Litt oppdatert programvare (les: CS4) som har noen nye funksjoner som vel kanskje ikke helt kan forsvare en dyr oppgradering bare snaue halvannet år etter forrige oppgradering. Ett lyspunkt synes jeg at Lightroom versjon 2 har vært, med enkelte praktiske løsninger som gjør behovet for storebror Photoshop enda mindre enn tidligere for en fotograf som er opptatt av bilder og ikke av å leke med pixler.
Sony kjøpte seg tidlig på året seier i formatkrigen om fremtidens HD-system på plate, men etter det har det vært overraskende stille. Om noen trodde at det virkelig ville løsne med mer overkommelige priser og en flod av Blueray-produkter som brennere, filmer og blanke plater så tok de sørgelig feil i 2008. Om vi virkelig trenger et HD-system på plate vet ikke jeg. Om noe av den manglende entusiasmen for systemet skyldes lisensvilkår som kun kan gjøre advokater begeistret vet jeg heller ikke nok om. Eller om eksistensen og implementeringen av intrikate kopibeskyttelsesløsninger i ledende operativsystemer, avspillere, kabler og flatskjermer kan ha noe med manglende interesse å gjøre vet jeg slett ikke noe om. Men jeg slutter aldri å undre meg over at store fabrikanter (og Sony hadde jo noe av de samme lite brukervennlige løsninger med en tidligere flopp ved navn MiniDisc og kopibeskyttede musikk-CD-plater som ikke lot seg avspille på datamaskiner) ikke vil skjønne eller ta konsekvensen av at slike kopibeskyttelsesløsninger er fordyrende og kun gjør bruk vanskeligere og irritererende for ærlige brukere, mens de andre ganske lett og raskt finner alternative løsninger.

Vel, på tide å ro det hele litt i land igjen. Fotoklubben har i 2008 fått sitt eget medlemsforum som jeg håper mange flere vil bruke langt oftere i 2009. Det er der fortsatt til fri benyttelse. Fotoklubbmedlemmer uten nettilgang kan vel nå telles på en eller to fingre.
Kolbotn videoklubb har holdt på jevnlig også i 2008, med møter annenhver mandag. Vi har imidlertid ikke blitt flere medlemmer etter oppstarten, og det spørsmålet vi etterhvert må finne et svar på er jo simpelthen om videoklubben er liv laga med kun 3 medlemmer (selv om vi har det hygglig på møtene).

Så la dette bli mitt forslag til nyttårsforsetter i 2009 for de av dere som leser dette; delta aktivt på medlemsforumet og se mulighetene som ligger i levende bilder, alene og i kombinasjon med stillbilder, sammen med oss i videoklubben.

Og ikke minst; bruk kameraet ditt uansett merke og antall megapixler. Det beste kameraet er det du har med deg og som blir brukt. Og helt til slutt - vis bildene dine; på klubbkvelder, på web, på vegg, på skjerm eller i album.

Godt nytt foto-år.

Per Egil