Enda et nytt år - og enda flere muligheter.

Det har gått ett helt år siden sist det ble skrevet noen ord om forrige år, og den tiden har gått rimelig fort.
Fotoklubben består, tross den pessimisme som var påtagelig i mesteparten av året 2005. Og klubben består bedre enn noen sinne - hvis man skal dømme etter aktiviteten og antall deltagere på møtene. Snart er det bare ståplasser igjen for de som kommer sist.

Uansett, aktiviteten i fotoklubben er bra, tilogmed svært bra. Antallet deltagere i konkurransen hver måned er overraskende positiv, og det er overraskende mange gode bilder som vises.

Den uroen som vi alle følte om klubbens økonomiske situasjon i 2005 er ikke tilstede på samme måte nå, ett år senere. Det skyldes nok at styret har klart å få en bedre oversikt over hvilke forpliktelser som husleieforholdet til Oppegård kommune medfører, samt at kommunen også har klart å få en bedre oversikt over hvilke av omkostningene av bruken av den gamle realskolen egentlig skulle føres videre på brukerne.

I løpet av 2006 har bl.a. klubblokalene blitt pusset opp, og resultatet har blitt meget bra. Litt nytenking er alltid positivt, og utnyttelsen av lokalene er blitt bedre enn før.

Medlemstallet er svakt økende, og året 2006 har ført med seg flere nye ansikter på torsdagskveldene. Og ikke minst er det ansikter med et godt billedsyn. Og det er det som er så flott med å ha foto som hobby; det spiller liten rolle hvor flott kamerautstyr du har eller hvor lenge du har tatt bilder - det er kun det du klarer å prestere NÅ som teller. Et godt bilde er et godt bilde uavhengig av type kamera eller erfaring. Vel er det slik at bildene man tar ofte blir bedre over tid og med litt trening, men det viktigste er uansett "øyet som ser" de gode motivene. Og om det er noe en fotoklubb kan bidra med, så er det nettopp å skape et miljø for å trene opp "øyet som ser". Hva som står skrevet på toppen av kameraet er egentlig knekkende likegyldig.

Den digitale hverdagen har kommet for å bli. Man kan like det eller ikke, men sånn er det bare. Dette er ikke anledningen for å gi seg inn på en diskusjon om hvor lenge det digitale bilde vil vare på de digitale lagringsmedier vi har i dag, men uansett har den digitale fotograferingen medført en betydelig revolusjon når det gjelder det å ta bilder, det å fotografere, og å prøve og feile - og å gjøre det riktig neste gang. Alt er blitt så mye enklere - og resultatene kan vi se med en gang på displayet bak på kameraet. Det er ikke sååå lenge siden vi diskuterte ting som eksponering, type film, korn, kopiering, fremkalling og dias som ikke holdt seg plane i rammene. I dag ordner kamereraene slikt på egehånd, og dersom de ikke skulle klare det helt selv - så har man jo photoshop, eller noe lignende. Alt har simpelthen blitt så veldig mye enklere.

Er det da noen grunn til å se seg tilbake? Tja, det er det jo alltid. Fotografiet er jo på ingen måte historieløst, og prinsippene for hva som gjør et bilde til et godt bilde er uavhengig av teknikk og tildels også uavhengig av tid. Det billedsyn som er "nå" og som reklamebransjen ofte kaster seg over er gjerne glemt og borte vekk om noen måneder. Jeg velger å tro at det som gjør et bilde "godt" i dag stort sett er det samme som gjorde et bilde "godt" for hundre år siden. Uansett er det snakk om følelser; det bilde som gjør at både fotograf og tilskuer føler noe, har muligheten i seg til å bli et "godt"fotografi.

Hvor lenge vil så "gammeldags" foto bestå? Vel, det er jo egentlig opp til oss selv. Så lenge vi kjøper nye minnekort i stedet for film og fotopapir er vi med på på gravlegge tradisjonell fotografi. Det er vel egentlig kun snakk om tid.

For Kolbotn fotoklubb har nok den tekniske utviklingen medført at terskelen for å være et fullverdig medlem (subjektivt sett) er mye lavere nå enn tidligere. Selv en nybegynner vil stille med teknisk gode bilder når det gjelder skarphet, eksponering og presentasjonsmuligheter.

Men da må vi vel ha det mye bedre nå enn tidligere? Det er det sikkert mange forskjellige oppfatninger om. En gang i tiden, sånn omtrent på midten av femtitallet, kunne man kjøpe f.eks. en Leica M3 og forvente å ha et kamera som var fullt ut brukbart og ga topp kvalitet på bildene de neste femti år (for en M6 og M7 var jo egentlig det samme kameraet med litt forbedrede eksponeringsmuligheter og høyere pris). På 60- og 70-tallet kunne man kjøpe en Nikon F, F2 eller F3 og påregne å ha et topp kamera i en 8 til 10 år, og så videre. Men slik er det ikke idag. Et nytt kamera har en levetid på alt fra 3 måneder til ett år før en ny modell overtar. Man kan jo spørre seg selv om et kamera som lager datafiler fra en billedbrikke på 10 eller 12 eller 16 megapixler egentlig gir bedre bilder enn ett som "bare" har 6, 7 eller 8? Men spørsmålet er egentlig irrelevant; det er en egen dynamikk i utviklingen og salget av nye og "bedre" kameraer.

Vel, uansett teknisk løsning og valg av kamera - det viktigste er at det fortsatt er mange bilder igjen som burde bli tatt. Og ditt beste bilde - det er blant dine neste. Som kan vises i klubben og på denne websiden.

Godt nytt år.

PEV